Musikk i mine ører

Census 2010

Ja, da er det folketelling i USA, og vi har fått og fylt ut skjema om vår husholdning i posten. Jeg er dermed telt i folkeopptelling her, gitt, og offisielt registrert som Berkeley-beboer og Lauren’s såkalte ‘unmarried partner’. Det er så bibelsk med manntall :)

Ellers har vi tatt en tur til vår lokale synagoge, Netivot Shalom, på fredag kveld. Koselig, men det er fremdeles litt vanskelig å følge med på hebraisk. Jeg får nok bedre dreis på det etterhvert :) Det var en hyggelig overraskelse for oss at det var en synagoge (og sånn en koselig en!) innen gangavstand fra heimen vår. Det er jo tross alt best å gå til Shabbat-gudstjeneste. Jeg har igrunn veldig sansen for denne godeste jødedommen, og vurderer å bli litt bedre kjent med det hele.

Andre ting vi har oppdaget vi bor rett ved er en hel haug sari-butikker og indiske og pakistanske restauranter (heter ikke Sari-distriktet for ingenting, denne bydelen :) Endel taquerias og meksikanske markeder, en pizza-sjappe, en kaffesjappe, en ostesjappe, en bank, to kjæledyr-butikker, et bibliotek, et par andre restauranter, en jernvarehandel, en iskremsjappe og litt annet forskjellig. Dette er alt innen fem minutters gange av huset. Vi var heldige med location. Det er også gangavstand til hundeparken, selv om Rufus nå forsåvidt er fri til å løpe rundt i hagen og jage ekorn som han vil :)

Vi var med Arthur (kattepus) til veterinær i San Francisco (spesialist) forrige uke. Stakkars dyret er sjuk og det er nærmest umulig å finne ut hva det er. Men vi jobber med saken og i mellomtiden er han på streng diett. Målet er å få feitet han opp, men det er vanskelige greier.

Forrige uke passet vi Fizgig, bikkja til Mike og Ama (våre tidligere naboer som vi er venner med). Fizgig er et artig dyr. Lauren fant han på gata for rundt ett og et halvt år siden, skitten og stinkende av menneske-urin. Æsj. Så Lauren tok han med hjem og vasket han og ga han etterhvert til naboen. Han hadde nok bodd på gata en god stund. Uansett, lille Fizgig ser fremdeles ut som han bor på gata, og han er supermunter og søt og leken. Han insisterte på å sove i senga vår, under dyna og mellom oss. Jeg skjønner ikke hvordan han fikk puste engang, men dette er tydeligvis hans favoritt-ting :) Uansett, det var jo veldig koselig å ha besøk. Navnet fikk han av Lauren fordi han minnet henne om denne: http://www.youtube.com/watch?v=p0iRbfxPpVY&NR=1

Jeg har nettopp blitt ferdig med å lese The Omnivore’s Dilemma av Michael Pollan. Alyssa (Lauren’s søster) ga oss den, hun kjenner Michael Pollan og er, som vi andre, veldig opptatt av matsystemet vårt. Jeg anbefaler forsåvidt alle å lese The Omnivore’s Dilemma, er en kjempebok! For de som ikke har fått det med seg, leste jeg The Vegetarian Myth og ble kjøttspiser igjen ved nyttår. Jeg nekter fremdeles å spise svin, men ellers går det meste ned så lenge det er frittgående og grass-etende. Vi kjøper forsåvidt vårt kjøtt herfra: http://www.marinsunfarms.com/

Og for de som ikke har skjønt den enda handler dette om miljøpolitikk. Hvor kommer maten din fra og hvordan endte den opp på tallerkenen din? Svaret på det er faktisk en av de viktige påvirkerne for miljøet. Spiser du i takt med sesongen? Spiser du mer eller mindre kjøtt enn det planeten vår tåler? Hvordan ble den dyrket og behandlet? Hva er egentlig alle ingrediensene? Vi snakker om helse og miljø og landbruk og industri, men når alt kommer til alt, hvor mye vet du egentlig om det du putter i kroppen din?

I det hele tatt finner jeg det utrolig intressant. Visste du at de forer mais til oppdretts-laks? Jeg tror ikke det er en særlig god ide. Iallefall: http://books.google.com/books?id=Qh7dkdVsbDkC&printsec=frontcover&dq=omnivore%27s+dilemma&ei=hGuhS6r5LpOOkATFoJXiDQ&client=firefox-a&cd=1#v=onepage&q=&f=false

Les den.

Ellers har jeg planer om muligens å prøve å gro min egen sopp i hagen (til å spise, altså) og kanskje skaffe noen tomatplanter også. Vi kan jo prøve :)