Musikk i mine ører

Daydream believer

I skrivende stund har vi endelig flyttet fra Emeryville til Berkeley. Vi bor nå lenger nede på San Pablo, vi har faktisk flyttet 6,4 kilometer ned denne gata. Det er en veldig lang gate…

Jeg er utrolig sliten, og neste gang vi flytter skal vi gå gjennom alt vi eier og gi bort/kaste alt vi ikke trenger. Det er utrolig hvor mye ting man har… forsåvidt har jo Lauren eid hus før, så det er jo ikke rart hu har en del ting, men vi bor jo i leilighet nå. Og jeg er drittlei av å sortere esker.

Forresten er vår nye leilighet i et stort hus fra 1880. Det har overlevd begge de store jordskjelvene så langt, og det er jo betryggende. Vi bor tross alt i et framtidig katastrofe-område, og alle disse jordskjelvene i Haiti og Chile og her i området i det siste har dessverre gitt meg en god dose paranoia. Jeg vet at det er irrasjonelt, men jeg er livredd for dette gigantiske jordskjelvet vi går og venter på.

Forsåvidt hadde Lauren bursdag på fredag. Vi satt og leste i badekaret (noe vi ofte gjør. Vi har alle våre vaner) da klokka slo midnatt. “Gratulerer med dagen” sa jeg. “Gud, nå er jeg gammel” sa Lauren. “29 år, jeg kan like gjerne legge med ned å dø.” “29? Du er jo 28.” “Nei, jeg fyller 29, gjør jeg ikke det?” “Du er født i 1982, kjære deg. Du er 28.” “Kult! Gratulerer til meg!” Nei, Lauren har ikke alltid oversikten….

På lørdag feiret vi forsåvidt 9 måneder. Vi feiret med søsteren til Lauren og ektemannen hennes. Vi dro på kino og var dermed de siste i hele verden til å se Avatar. Den var veldig pen å se på, men fullstendig hjernedød sånn historiemessig. Ja, ja. Festlig var det jo.

I den nye leiligheten har vi ikke internett enda. Dette fører til mye stress for meg sånn skole-messig. Jeg tilbringer hele dagen på en kaffesjappe rett ved huset vårt for å ha tilgang til internett. Det er jo koselig nok, det. Jeg sitter her i skrivende øyeblikk også, forsåvidt.

I to uker hadde vi besøk av Ingrid, og det var veldig koselig. Det var et spark i ræva for oss til å komme oss ut på eventyr og vi fikk sett og gjort mye spennende. Igrunn ble vi dermed påminnet om hvor mye spennende og festlig som skjer rundt oss hele tiden og vi har blitt enige om at vi bør delta mer aktivt i det hele. Takk til Ingrid for den :)

Ellers er det ikke så mye mer å si. Jeg har det supertravelt og det har Lauren også. Vi gleder oss til å bli ferdige med den nye leiligheten så vi slipper å tenke på det mer. Om noen korte uker skal vi en tur til Norge, og vi venter i spenning på Laurens pass. Lauren har forsåvidt aldri vært ute av USA før, så det blir jo intressant.

Det begynner endelig å bli vår her også, forhåpentligvis kan vi pakke vekk gensere og jakker om noen uker. Jeg har det igrunn veldig utmerket selv om jeg er sliten :)