Musikk i mine ører

Norge

Lauren og jeg har tenkt mye frem og tilbake angående å bo i Norge. Vi ville fått en rettferdig lønn, vi kan begge ha en jobb, vi kan bli syke uten at det er en katastrofe, vi kan dra på ferie, vi kan gifte oss osv. osv.

Lenger fram i tid er Norge et bedre land for å ha barn, og det er et land hvor barn har flere muligheter. Her i USA er livet ditt over når du får barn, og du kommer omtrent ikke til å se ungene fordi du er på jobb 12 timer om dagen for å få endene til å møtes (seriøst).

Uansett hvordan vi vrir og vender på det så er vi veldig glad i Berkeley, i Bay Area, og i California. Vi vil gjerne at det skal funke her, dette er vårt hjem. Det finnes ingen andre steder som dette. Men det ser ikke ut som at det er noen framtid her før det skjer endel ting føderalt sett. Og føderale myndigheter jobber på sneglefart angående familier som våre. Homofile i militæret er fremdeles forbudt, for guds skyld. Det har vært lov i Norge siden 1979. USA er regressivt, og ligger langt bak vest-Europa når det kommer til folks rettigheter, spesielt minoriteter (se afro-amerikanere). At homofilt ekteskap (eller ekteskap, som vi liker å kalle det) blir anerkjent føderalt for immigrasjon er nok endel år fram i tid, og inntil da kommer det alltid til å være ekstremt vanskelig for oss her. Vi bor i et vidunderlig område med vidunderlige mennesker, men dessverre er resten av landet et skikkelig shithole og det politiske landskapet er motbydelig, enkelt og greit. Vi er fremdeles med på change we can believe in, men vi også veldig klare for change we can rely on. Det er valg i november, og utfallet kan sette oss tilbake flere år. 

Men våre barn her ville ikke vært de eneste med to mammaer, og ikke de eneste jødene og generelt er det mer artige ting som skjer her, og menneskene er fantastiske. Men USA er ikke akkurat et land av muligheter. Sosial mobilitet er minimal, lønnsnivå for alle untatt den ene rikeste prosenten i dette landet har stått stille siden 70-tallet. Nesten alle sliter med å få endene til å møtes. Man er kun en liten katastrofe fra å være hjemløs.

Lauren og jeg kommer til å flytte til Norge etterhvert, iallefall for et år eller to. Noen som har noen tips om å flytte til Norge?

Lauren likte seg i Oslo når vi var innom, og kunne tenke seg å bo der. Jeg synes det ville vært et godt alternativ selv. Noen tips om Oslo?

Noen som vet om innvandring til Norge? Hvordan blir det for Lauren å få arbeid (etter norskkurs) eller gå på skole?

Noen som har erfaring med å være to studenter? Dyrt? Stressende?

I det hele tatt, om noen har noen kommentarer angående dette er vi veldig intresserte. Jeg har jo aldri bodd for meg selv i Norge, så jeg veit ikke helt hvordan detaljene funker, for å være helt ærlig - enlighten me :)