Musikk i mine ører

Foreldre og biologi

I Norge er vi veldig gammeldagse på enkelte punkter. For eksempel, dette med biologiske bånd.

Jeg våknet opp i morges og leste dette: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7263595 og jeg kan ikke si at jeg er spesielt imponert over Norge på dette punktet.

Forelde er de som tar vare på barna. Forelde er en rolle en fyller i et barns liv. Det er ikke et magisk biologisk bånd. Adopsjons-forelde er like mye forelde som alle andre. Jeg kan ikke skjønne hvorfor Norge velger å si at kun de som er i slekt med barnet er skikket til rollen som foreldre? Det blir for dumt.

Surrogater er ikke foreldre. Egg-donor, sperm-donor, organ-donor og blodgivere er ikke foreldre. De har ikke fylt den rollen for barnet en dag i sitt liv. Vi fortjener alle gode foreldre som tar vare på oss. Om de er biologisk i slekt med oss bør være urelevant. Inntil veldig nylig i historien hadde vi ingen anelse om hvem vi var i slekt med eller ei (ikke egentlig), og de fleste av oss klarte seg helt fint med de foreldrene de fikk utdelt.

Jeg skjønner ikke hvorfor biologi skal være så viktig. En donors helsehistorikk har man jo, og det er igrunn det eneste biologien er potensielt viktig for. Det er nå de som tar vare på deg som teller, sier jeg.

Iallefall, om jeg adopterer, bruker surrogatmor eller spermdonor eller om jeg popper ut ungen på egenhånd har veldig lite å si. Hvordan jeg forholder meg til barnet etter at det er født, derimot, det er det som er testen på om jeg er forelder eller ei.

Med det sagt, kan jeg jo selvsagt forstå at det er veldig stas å kunne hjemmelage. ‘Den her er vår, den har vi skapt.’=stas. Men det er ikke alle av oss som har anledning til dette, og jeg synes loven bør være fleksibel nok til å tillate de som tar vare på barna til å… vel, til å ta vare på barna.

Hva synes du?